Vår tilnærming bygger på inngående forståelse av biologiske funksjoner, prosessdynamikk og praktisk drift. Vi tar alltid utgangspunkt i ytelsen til eksisterende anlegg.
Siden ingen anlegg er like, starter arbeidet med en helhetlig vurdering av hvert anlegg, belastning og biologisk funksjon
FAGLIG FUNDAMENT
Biologisk rensing er et komplekst samspill mellom mikroorganismer, prosessutforming og praktisk drift. Renseeffekten bestemmes ikke av enkeltparametere isolert, men av hvordan biologiske, kjemiske og fysiske forhold virker sammen over tid.
Mikroorganismene i et renseanlegg er levende systemer som kontinuerlig tilpasser seg belastning, sammensetning og driftsforhold, enten det gjelder mindre naturbaserte anlegg eller større, mer avanserte renseanlegg med biotrinn. Små endringer i avløpskvalitet, temperatur, hydraulisk belastning, næringstilgang eller kjemisk påvirkning kan derfor gi store utslag i biologisk aktivitet, slamkvalitet og prosessstabilitet.
I både industrielle og kommunale anlegg er belastningen ofte variabel. Endringer i produksjon, råvarer, sesongforhold eller drift kan raskt forskyve balansen i biologiske prosesser. Når denne balansen forstyrres, kan det føre til ustabil rensing, redusert ytelse og økt behov for korrigerende tiltak.
For å oppnå varige forbedringer kreves derfor inngående forståelse av biologisk funksjon, prosessdynamikk og anleggets faktiske rammebetingelser. Det er dette faglige fundamentet som ligger til grunn for videre vurdering av tiltak og metodikk.
Metodikk
Biologisk prosessforbedring i praksis
Vår metodikk tar utgangspunkt i varige forbedringer og en helhetlig forståelse av sammenhengen mellom belastning, prosess og drift. Tiltak vurderes alltid i lys av anleggets faktiske betingelser og mål.
1. Vurdering av kvalitet og funksjon
Eksisterende prosess vurderes med fokus på funksjon, stabilitet og tilpasning til belastning og innløp. Vurderingen omfatter blant annet anleggets prosessutforming, oksygenforbruk, kvalitet på slam og eventuelle biofilmer (bæremedier), samt sedimentering, flokkulering og tegn til biologisk ubalanse.
Formålet er å identifisere forhold som påvirker prosessens robusthet og ytelse.
2. Identifisering av begrensninger
Basert på vurderingene over identifiseres hva som faktisk begrenser biologisk ytelse. Begrensningene kan være knyttet til biologisk sammensetning, næringsbalanse, prosessforhold eller driftsmessige forhold.
Tiltak vurderes først når underliggende årsaker er forstått.
3. Valg av tiltak
Tiltak velges ut fra identifiserte begrensninger og anleggets potensial og rammebetingelser. Dette kan omfatte biologisk prosessforbedring gjennom justert drift, bruk av biostimulering og mikronæringsstoffer, eller målrettet bruk av bioaugmentering der dette er hensiktsmessig.
Tiltakene tilpasses hvert enkelt anlegg og har som mål å forbedre ytelse og stabilitet uten unødvendige inngrep, eller som del av en kontrollert endring i prosess.
4. Oppfølging og drift
Effekten av iverksatte tiltak følges opp over tid. Justeringer og videre oppfølging skjer i tett samarbeid med driftspersonell, med fokus på dokumentert effekt, læring og forutsigbar drift. For hvert anlegg utarbeides relevant dokumentasjon som beskriver gjennomførte tiltak, observerte prosessendringer og oppnådd effekt. Dokumentasjonen tilpasses anleggets rammebetingelser og kan benyttes som støtte i intern oppfølging, rapportering og dialog med myndigheter.
Målet er alltid robuste biologiske prosesser som fungerer stabilt også ved endringer i belastning og driftsforhold.
Bioaugmentering og biostimulant
Bioaugmentering og biostimulering – to ulike biologiske virkemidler
Bioaugmentering og biostimulering er sentrale virkemidler i biologisk prosessforbedring. Tiltakene adresserer ulike biologiske begrensninger og benyttes målrettet, ofte i kombinasjon, som del av en helhetlig metodikk for prosessoptimalisering.
Nedenfor beskrives forskjellene mellom tiltakene og hvordan de brukes i praksis.
I biologisk rensing av prosessvann og avløp kan redusert ytelse eller ustabil drift ha ulike årsaker. I noen tilfeller mangler biologien nødvendige funksjoner for å håndtere belastning og sammensetning av avløpet. I andre tilfeller er biologien til stede, men begrenset av forhold som næringstilgang, prosessbetingelser eller driftsmønster.
Bioaugmentering og biostimulering benyttes for å styrke biologiske prosesser i slike situasjoner. Tiltakene vurderes og tilpasses hvert enkelt anlegg, med fokus på stabil drift og varige forbedringer.
Biostimulering
Biostimulering benyttes når biologien i et anlegg i utgangspunktet er til stede, men ikke leverer forventet ytelse. Dette kan skyldes begrensninger knyttet til næringstilgang, ubalanse i mikro- og sporstoffer eller andre forhold som hemmer biologisk aktivitet. I slike tilfeller er ikke manglende biomasse hovedutfordringen, men at eksisterende biologi ikke har optimale betingelser for å fungere effektivt.
Gjennom målrettet biostimulering kan vekst- og driftsbetingelsene forbedres slik at biologien bedre utnytter sitt potensial. Effekten viser seg ofte som økt stabilitet i prosessen, jevnere biologisk aktivitet og bedre toleranse for variasjoner i belastning og drift. Tiltaket bidrar til å stabilisere eksisterende biologi fremfor å endre den.
Bioaugmentering
Bioaugmentering innebærer målrettet tilførsel av eksterne mikroorganismer eller biologiske kulturer og benyttes når eksisterende biologi mangler nødvendige funksjoner for å håndtere belastning, sammensetning eller prosessforhold i anlegget. Dette kan være aktuelt ved endret avløpssammensetning, nye råvarer eller etter driftsforstyrrelser der biologisk funksjon er svekket eller tapt.
Gjennom målrettet tilførsel kan spesifikke biologiske funksjoner styrkes eller etableres. Formålet er ikke å erstatte eksisterende biomasse, men å støtte og korrigere biologisk funksjon slik at prosessen igjen blir robust og tilpasset faktiske driftsforhold. Effekten utvikles over tid gjennom endringer i biologisk sammensetning og prosessdynamik
I praksis vurderes bioaugmentering og biostimulering ofte i sammenheng. Biostimulering kan bidra til å etablere stabile betingelser for biologisk aktivitet, mens bioaugmentering kan støtte eller korrigere biologisk funksjon der dette er nødvendig. Tiltakene følges opp i drift, og effekten vurderes gjennom observerbare endringer i prosess, kvalitet, stabilitet og analyser.
ARG som fagmiljø
ARG Bio arbeider med biologisk miljøteknologi for behandling av avløp, prosessvann og miljø. Virksomheten retter seg mot industri og kommunale aktører med behov for stabile, dokumenterbare og langsiktige løsninger innen biologisk rensing.
Selskapet er bygget rundt faglig kompetanse innen naturbaserte renseprosesser og VA. Arbeidet tar utgangspunkt i forståelse av anlegg, belastning og rammebetingelser, og gjennomføres med fokus på kvalitet, etterrettelighet og praktisk gjennomførbarhet. ARG Bio benytter ikke genetisk modifiserte organismer (GMO), og benytter biologiske løsninger som er deklarerte og i samsvar med gjeldende regelverk. Fagmiljøet består av teknikere, ingeniører og ressurser innen forskning og utvikling (FoU).
ARG Bio kombinerer faglig analyse med erfaring fra ulike bransjer og anleggstyper, og samarbeider med forskningsinstitusjoner og andre fagmiljøer innen feltet. Dette gir grunnlag for nøkterne vurderinger, tydelig kommunikasjon og målrettet oppfølging i prosjekter der biologisk ytelse og prosessstabilitet er avgjørende.
Arbeidet kjennetegnes av tett og konstruktivt samarbeid mellom drift, anleggsledelse, konsulenter og myndigheter, med utgangspunkt i biologiske prosesser og naturbaserte prinsipper for rensing.